Alternativ jobbsykling

I serien "fine sykkelturer til radiomaster"

Den raskeste veien hjem fra jobb går ikke alltid langs den rette linjen, spesielt ikke når den rette linjen går gjennom Rundemanen. Vel, for å være ærlig så er det ikke helt sant at den rette linjen min går gjennom Rundemanen, men ville vært litt stilig hvis det var sånn. Ruten over Fløyen går imidlertid sånn noenlunde beint fra Minde til Eidsvågneset, og ingenting skal være uprøvd, spesielt ikke når man kan få litt skikkelig sykkeltrening ut av det.
Det hender ikke så sjelden at jeg sykler oppom Haukeland sykehus, gjennom Lappen og opp Fjellveien når jeg skal hjem fra Minde. Her er det ikke biltrafikk og ingen lyskryss, og Munkebotn-svingene ligger liksom naturlig til i løypen, som en liten kraftprøve mot slutten. Denne dagen fortsatte jeg imidlertid opp Ole Irgens vei mot Starefossen. Veien er ikke spesielt bratt, og det går an å holde et godt driv oppover til idrettsplassen på Skansemyren. Veien rundt idrettsplassen gir til og med en liten pust i bakken, men så begynner det å trekke seg til. De siste hårnålsvingene på veien opp fra Skansemyren kan få sving på åndedrettet, men med asfalt under hjulene blir det ikke verre heller.
Jeg må innrømme at jeg brukte litt tid på å roe pulsen etter den siste kneika opp til Skomakerdiket, som vel er den bratteste på denne turen, men veien videre innover Fløyfjellet er ganske grei å sykle. Jeg hadde egentlig bare tenkt å sykle om Brushytten og videre hjem til Eidsvåg og Næsset, det var jo jobbreise dette, men når jeg først var kommet så langt, så kunne jeg ikke dy meg for å ta en liten svipptur oppom Rundemanen, 568 moh. Her er det fast dekke under hjulene igjen, men temmelig bratt. Grus- og steinveien de siste hundre metrene opp til toppen er vel ikke akkurat laget for hybridsykler, og er like strevsom ned som opp. Men toppen er vel verd strevet, og gir pen utsikt til reisens endepunkter: både Minde og Eidsvåg.
Novise som jeg er på byfjellssykling, valgte jeg ikke bare feil retning på hele turen, men også feil rute fra Brushytten mot Munkebotn: jeg kjørte Stemmedalen og over demningen, før jeg svingte til høyre og opp til Storevatnet (der Stolzen kommer opp), og derfra videre ned mot Munkebotn. Begge sider av demningen er nok best egnet for sykkelakrobater. Kort sagt: jeg måtte nedi med en fot her og der. På veien fra Storevatnet ned mot Munkebotn er det også mer snakk om å holde seg på hjulene enn å få vind i håret. Den er garantert morsommere andre veien, og nedi bakken traff jeg nettopp de som hadde skjønt hvilken vei det er best å sykle – MTB-gjengen fra Åsane CK på mandagstrening.
Det tok meg en halvtime å nå Brushytten, og kanskje kunne jeg nådd hjem innenfor en time om ikke jeg hadde fått lyst på litt ekstra fjelltur i finværet. Den tilnærmet rette linjen ga meg altså nesten dobbelt så lang jobbreisetid som vanlig, men hvis jeg sammenligner med bussen, så er det vel ikke så verst? Og det var en fin tur. Men neste gang sykler jeg nok heller til jobb, og får litt vind i håret på asfaltveien ned fra Fløyen.
Minde (for enden av stien, øverst) ... og Eidsvåg (rett over hjelmen, nederst)

Alpe d'Huez på norsk, 1400 m rett opp

Alpe d'Huez på norsk, 1400 m rett opp
Sognefjordcupen (fotballcup for 12-13-14 åringer fra hele Vestlandet) kan brukes til så mangt, blant annet til sykkelsightseeing i Sogn. Jeg hadde på forhånd sjekket gode ruter med Sogn CK, men det som fenget interessen mest var Sognefjellet, kåret til en av verdens ti vakreste sykkelruter av The Guardian (http://www.guardian.co.uk/travel/2007/jan/02/top10.cycling), og med 1400 meter stigning over ca 15 km fra Fortun, innerst i Sogn. Frisk og freidig planla jeg å sykle turen fra Hafslo og tilbake samme vei, etter siste fotballkamp lørdag ettermiddag. Det ville gitt meg en fin 130 km-tur, fin lengde for en som er vant til «flate» Bergensveier. Men det var kanskje heldig at fotballforeldrene hadde planlagt grilling og bading i Solvorn på lørdag ettermiddagen, for gradestokken viste over 30 grader i skyggen. Ikke noe bra sykkelvær. Så jeg bestemte meg i stedet for å kjøre til Skjolden etter å ha spist og kjølt meg ned i sjøen (du kan drikke sjøen i Sogn, forresten), parkere bilen ved stranda, og sykle derfra: 5 km flat oppvarmingsvei til Fortun, så rett til værs. Sikkert mye svalere i kveldingen, tenkte jeg.
Nei, nei, nei, det var ikke mye svalere i kveldingen. I halv sju-tida på kvelden sto sola i 90 graders vinkel på Fortun-bakkene. De var gode og varme, for å si det forsiktig. Men jeg la ut i friskt Munkebotn-tempo opp de moderate hårnålsvingene fra Fortun (8 % sa veiskiltet på vei ned igjen, akkurat sånn at du slipper å bremse, annet enn i svingene). Ambisjonen om å holde ca 15 km/t holdt akkurat opp til veien «flatet ut» ved de første gardene oppi lia. Der kunne jeg bøtte innpå drikke uten å miste for mye fart. Men nå ble det bratt, og snart var farten så lav at fluene begynte å sette seg på meg. Men du bruker ikke akkurat energi på å vifte vekk fluer når pulsen sviver omkring 95 % av makspuls halvannen time til ende. Slipper du styret, synker farten. Derfor er det ikke noe pop å måtte gripe etter flaska heller. Men det er man jo nødt til av og til, selv om det ikke er lett å drikke heller oppunder makspuls.
Veien holder jevn stigning (10 % ifølge veiskiltene, men jeg skal vedde på at dette er brattere enn Gullbotn), helt opp til den bikker over kanten til Turtagrø-dalen. Der, akkurat når du skimter turisthytta langt der oppe, flater veien ut i ti meter, ja sykkelen ruller faktisk litt av seg selv et par sekunder. Jeg drakk og jeg drakk. Men så var det på an igjen. Minst like bratt og jevn stigning, forbi Turtagrø. Ved 1000 moh-merket kom den første velsignede fjellbrisen, og noen svale fjellskjæringer som skygget litt for sola. Puh! Ved 1100 moh-merket var det tegn til at stigningen ville bli litt mer variert. Jeg smilte blidt til bobilturistene som spiste kveldsmaten i det fri. Etter 1200 moh-merket var det til og med unnabakke, før stigningen tok til igjen. De lange flate og jevnt stigende fjellviddene som jeg lengtet etter og trodde jeg hadde sett på kartet, kom ikke. I starten var det sjarmerende å se skyggen sin i snøfonnene. Etter hvert var unnabakkene bare kalde, og de påfølgende stigningene bare brattere enn før. Da jeg nådde 1400 moh-merket stoppet jeg. Ja, jeg hadde tenkt å sykle til Sognefjellshytta, men klokka var blitt over åtte, det var 4 km igjen, jeg var i 1400 meters høyde, og jeg så på utsikten at veien over Sognefjellet bare var en eneste lang berg og dalbane, og at de lange flate fjellviddene aldri ville komme. En annen gang.
Jeg syklet hele veien opp uten stopp, og jeg var i det minste aldri under 9 km/t (det er egentlig ikke mulig å sykle stort langsommere på en racersykkel). Vel med ett unntak, da jeg bare måtte av sykkelen og vanne en veldig tørr gresstust i veikanten. Jeg brukte en og en halv time til 1300 moh-merket, der pulsen endelig falt et hakk. Under Bergen–Voss fikk jeg aldri begynt på den andre litersflasken. I løpet av halvannen time i Fortun-bakken var to liter vekke.
Selv om sola brant på toppene, var det kaldt å sette utfor igjen. Jeg kjente gufset fra de tidligere så sjarmerende snøfonnene og islagte vannene, helt til varmen fra dalen slo imot meg ved ca 1000 moh. Men da var også sola vekke. Hele dalen lå i skygge. Jeg slapp sykkelen så fort jeg turde på de ujevne veiene. Fluene klasket mot brillene nedover de bratte liene. Gresset var grønt, og den flate veien fra Fortun til Skjolden var unnabakke når det kom til stykket. Hvor feil kan man ta? 54,4 km var tilbakelagt på 2 timer og 38 minutt. 2312 kcal brent opp. Jeg vasset ut i sjøen i sykkelshorts, og var litt glad for at bilen sto i Skjolden og ikke på Hafslo.
Nå skjønner jeg litt hva de sliter med i Tour de France. Men husk at opp Alpe d'Huez sykler de «bare» 1120 høydemeter.

Turrapport fra Jæren

Hadde meg en fin tur nedover Jæren i går: http://www.bikemap.net/route/216480 . Ganske grei den denne nettsiden. Bruker den en del for å planlegge turer. www.mapmyride.com er også et alternativ. Der tror jeg BCK folk har lagt inn en del ruter i Bergen, men jeg synes den er litt rotete. Men turen min ja. Jeg gikk på en liten tabbe som jeg nok ikke er den første som har gjort. I går var der vind fra nordvest. Minst kuling... Som ruten viser så syklet jeg sørover langs kysten. Der er det england neste og rett til havs. Så det blåste. I ryggen. Dæven det gikk fort. Holdt 45 på slettene uten å bruke særlig mye krefter. Så jeg må nok si at jeg havnet noe lenger sør enn det som var planen... Det var tøft nordover. Jæren er flat, så der tar vinden. Men været og turen var glimrende. Hvis dere forviller dere sørover noen gang, så ta med sykkelen. Kanskje ikke de enorme bakkene, men masse fine veier å sykle på.

Generalprøve i godbakken

I dag var Rune, Dag, Gaute, Kari og jeg sammen om en siste treningsøkt i "godbakken" - opp Gulfjellet, før Bergen-Voss rittet kommende lørdag. Syklistene hadde alle hver sine spesielle motiv for dagens økt: Rune for å finpusse teknikk og fart, Dag for å få bekreftet at 4.48-gruppens krav om 12 km/t opp bakken er innenfor yteevne, Gaute og jeg for igjen å få bekreftet at det faktisk går an å sykle opp uten pause og ikke minst Kari som ville gjøre seg kjent med denne viktige delen av Bergen - Voss traséen.



Vi møttes på Vågsbotn og syklet i rolig pratetempo innover mot Garnes. Etterhvert kom vi gang med en velfungerende liten rulle som varte nesten helt inn til foten av fjellet. Selve fjellklatringen pågikk som individuell øvelse og da vi etterpå samlet oss ved kafeen midt i bakken, var alle godt fornøyd med egen innsats. Hjemover ble det også kjørt rolig og vi fikk prøvd oss på en liten lagtempo-etappe utover mot Garnes. Vel tilbake på Vågsbotn ønsket vi hverandre lykke til med lørdagens ritt.


Puljeinndeling Bergen - Voss
Rune er i seedet pulje 3 (4.30?)
Dag er i pulje Åsane 4.48
Lars er i pulje 5.30 - 6.00
Odd er i pulje 5.30 - 6.00
Gaute er i pulje 6.00-6.30
Kari er i pulje 7.00-7.30


Rapport fra rittet kommer! Mer om rittet på Bergen Cykle Klubb sine nettsider

Gjennomkjøring Bergen-Voss

I dag, på Kristi Himmelfartsdag, var vi 19 syklister som trosset regnet og møtte opp ved Arenum Messesenter kl 08.50. Det regnet såpass kraftig at jeg ble godt våt av turen fra Sandviken til Arenum. En sørgelig start på turen. Målet for dagen var en gjennomkjøring av Bergen - Voss traséen på 6 timer + spisepause i Øystese. Vi hadde også med oss følgebil med en hyggelig sjåfør, som for kr 30 pr mann, fraktet sekker med tørre klær og reservedeler nok til å bygge en sykkel.

Gruppen bestod stort sett av syklister fra Åsane Cykle Klubb og en 3-4 damer fra Voss Sykkelklubb. Fra ÅCK stillte også de erfarne kapteinene Frank Aadland og Kåre Stokke. Med høy røst og massevis av pondus, klarte de to å sørge for at alle holdt seg til det avtalte tidsskjemaet.

Pause i Øystese

Pause i Øystese

Rune Stigum Olsen ble overveldet av all løvetannen han fant . Det vil ikke forundre meg om han reiser opp igjen for å hente inn råstoff til vinproduksjonen sin.

Pause i Øystese

Da vi kom til Øystese hadde det lettet noe og mange valgte å pakke ned regntøy og skifte til tørre klær. Jeg hadde ikke pakket med ekstra sykkelklær og måtte fortsette vått-i-vått. Damene fra Voss ønsket å ta det litt roligere, så turen fortsatte videre uten dem.

Et lite stopp langs Hardangerfjorden mens de siste sliter seg opp bakken.

Endelig sykkelidyll. Tørre veier og vindstille. Hva mer kan man ønske seg...

Toppen av Skjervet

Toppen av Skjervet.

Fremme, ved Voss stasjon. 5 minutter før avgang. Fra Skjervet og innover til Voss gikk det i et vondt tempo, og det var såvidt jeg hang med gjennom rullen.

En kjempefin turdag. Se osgå turdetaljer på GARMIN

Ung og lovende

Guro er klar for noen kjappe mil med temposykling på raceren.

Takk for tillitten

Hei,

et historisk øyeblikk, for første gang uttaler jeg meg via en blogg. Trodde aldri den dagen skulle komme, har jo egentlig ikke tid til sånt (har heller ikke Facebook og msn osv og er således en avviker).

Så til sykkel:

Hadde en skikkelig god økt inn til Unneland og Gullfjellet i går der vi kjørte bakkeintervaller på 4 km og 12- 13 minutter hver, 4 stykker på 1,5 time. Kjenner sånt godt i beina, rolig tilbake til Åsane. Idag går turen med rulletrening til Gullbotn og opp bakken der. Torsdag blir det langbakke intervaller igjen ute på Osterøy. Kommer til å ta denne siste turen litt rolig pga rittet på lørdag. Når beg rittet forresten? Synd dere ikke får vært med på disse fellestreningene, der får man kjørt seg godt.

Ellers kan meddeles at undertegnede i en årrekke har slitt med krampe på lengre ritt og jeg er nå inne i et Seltin prosjekt. Skulle gjerne vedlagt filen på oppskrift her, men ser ikke at det går, kun mulighet for bilder og videoer? Tro meg, det var temmelig jævlig å drikke en halv liter sjøvann til frokost idag, men hva gjør man ikke for syklingen.....

Nordhordland rundt

Fin tur rundt Nordhordland med Kari, Bjørnar og Håvard som er aktiv triatlon-utøver og tidligere NM-syklist. Turen gikk i i rolig tempo fra Kjeseth og utover mot Austreim, der Bjørnar var uheldig å punktere et slangeløst dekk. Uten reservedekk med måtte Bjørnar vente på bil tilbake mens vi andre kunne fortsette turen videre.

På Kjeseth før start.

Underveis fikk vi gode tips om trening og kosthold fra den erfarne NM-syklisten. Spesielt gode tips om hva man bør tenke på når man smører matpakken til lange ritt som Bergen-Voss.

En fin tur!

Tur rundt Erstadfjellet!

Fin sykkeltur inn til Alversund, deretter to runder rundt Erstadfjellet til Vollom, så tilbake til Radøy igjen. Fikk sol store deler av veien, men og motvind. Løypen rundt Erstadfjellet er ganske kupert med to lengre bakker, opp til Erstadfjellet og opp fra Vollom, ellers er den småkupert store deler av veien! Ble sliten etter denne turen, ca 7 mil.(har enda ikkje stillt inn computeren til ny hjulstørrelse)

Nordhordland rundt

Årets første tur rundt Nordhordland. Turen startet og endet på Kjeseth på Radøy. Med på turen var Lars, Kari og Bjørnar. Med lite vind og tørre veier ble det en veldig fin sykkeltur. Jeg hadde med den nye Garmin Edge 705 med GPS og har nå lastet opp turdata og kart til Garmin Connect.

Kort spisepause like før Seim.

Oversiktsbilde fra Garmin Connect

Kveldsintervall

Kledde godt på meg, festa lykt på sykkelen og sykla roleg bort til Lundsåsen(Radøy), 4 km. Sykla først fem intervaller fra botnen og opp til Lunde med fokus på å sitte rolig på sykkelen og slappe av i overkroppen. Sykla så fem ganger fra botnen og opp til Lundsåsen, denne gangen raskare og meir intensivt for å trene lår og legger. Veldig kjekk økt, men trur kanskje bakkane var litt for korte til å få skikkelig effekt. Neste gang blir det lengre bakker!
Sykla så fornøgd og herlig sliten heimatt! :0)

Fin tur over Munkebotn

I dag syklet jeg inn til Eidsvåg og deretter opp mot Munkebotn og ned mot Sandviken sykehus. En fin tur for både racer og hybrid som tar godt under en time å gjennomføre. Hadde ikke med sykkelcomputer på denne turen, så jeg vet ikke helt hvor langt det er.

Sesongstart 2009

Første treningstur på raceren ble gjennomført siste dagen i januar, med en klatreøvelse fra Sandviken til Fløyen. Godt å komme i gang med årets sesong!